EM Hole i ”Florø gjennem 75 år”. Florø 1935:
Det er ikke meget å fortelle om det daglige liv i Florø i de eldre tider. Folket bestod mest av sådanne som var flyttet inn fra de omliggende distrikter, og de fortsatte gjerne det arbeidsomme og tarvelige liv de var vant til hjemmefra. Livet var temmelig ensformig. Man hadde den gang hverken radio, telefon eller kino, ikke engang grammofon. Ja, man kunde ikke engang gå på kaien og ”bisne” på dampskibet.

Traff man en bekjent, og man ikke kunde ta ham med hjem, blev det gjerne å gå inn på en butikk og få sig et glass vin eller øl. Efter samlagets opprettelse var det å gå der inn. Folk hadde dengang gjerne god tid. Man hadde ofte egen båt, og blev man heftet for lenge, eller var været mindre godt, - nuja, så var det å vente til neste dag. Under disse omstendigheter var det naturligvis en og annen både fra landet og fra byen som besøkte disse steder vel ofte.

Damene hadde naturligvis sine foreningsmøter og sine kaffeslaberaser også dengang. Nei, her menes ikke damene, her menes kvinnfolkene. Damer fantes her jo nesten ikke dengang. 20 år efter byens anlegg hadde Florø følgende fruer: Prestefruen, doktorfruen, sakførerfruen samt fruene Fischer, Berg og Stephansen. Fru Lind bodde utenfor byen. Frøkentitlen var likeså innskrenket. Men var fruene og frøkenene få, så skal det sies at flere av dem var høit dannede mennesker med varm interesse for å hjelpe frem det som var godt i vårt lille samfund. - Den eldre slekt vil huske f. eks. fruene Høst, Lind og Stephansen og fru og frøknene Fischer.

Det neste trinn på stigen var madammen. Av dem var her adskillig flere, og mange av dem har nedlagt et stort og godt arbeide i hjem og samfund. Her behøves bare å nevnes navne som madam Olsen, Hopen, Hjørnevik, Vasbotten og Helmers - og her kunde nevnes mange flere. Nederst på stigen kom så konene og kjerringene. Deres arbeide i huset og samfundet var ikke det minste, og mange av dem stod langt høiere både i duelighet og kultur enn mange av dem som i vår tid blir fornermet hvis man ikke husker på å kalle dem fruer.

Flere av dem styrte ikke bare sitt hus, hvor det gjerne var flere barn enn det er i våre dager. Men de var i bokstavelig forstand mannens ”medhjelp”, hvad enten det var å passe butikken, eller det gjaldt andre gjøremål.

Kirke fikk vi først i 1882 og bedehus enda senere. Men så hadde man tingene vår og høst. Når fogden kom seilende i sin vengebåt, var det likesom en høitid. Man hadde større respekt for øvrigheten i gamle dager. Til tingene møtte mange landsfolk op, især mannfolkene. Man skulde betale skatter, man skulde kanskje tale med foged, sorenskriver eller sakfører. Andre skulde treffe denne eller hin for å avslutte en forretning eller avtale, eller man møtte simpelthen for å treffe folk, hvad der ikke så ofte var anledning til.

Før ”Fram” blev bygget, blev alle slags fester og sammenkomster holdt i Tingstuen, og i regelen gikk det meget hyggelig og gemytlig. - Almindelige dansemoroer med adgang for hvemsomhelst blev dog ikke holdt der. Da måtte man få sig et annet lokale; om det knep, fikk man nøie sig med et sjøhus med nogenlunde brukbart ”dansegulv”.

Tørstige menn måtte også gjerne ta til takke med et sådant eller med en ”sval”. Var det sommer og godvær, fant man sig en lun krok ute i det fri. Slik er det forresten ennu den dag idag.
Men så behøvde man ikke så mange adspredelser dengang. Arbeidsdagen var lenger. Dagarbeiderne arbeidet både 10 og 12 timer, og handelsmennene lukket ikke butikkene kl. 6 eller 7 om kvelden.

Det daglige liv har naturligvis forandret sig meget i de 75 år. Vi har fått kirke, bedehus, Frelsesarmelokale, goodtemplarlokale, tur- og festlokale. Den mest iøinefallende forandring er kanskje at folk lever bedre her, bedre husrum, bedre kosthold, flere bekvemmeligheter og særlig mere adgang til underholdning og adspredelse.
Den ytre dannelse er uten tvil steget. Om den indre er steget tilsvarende, kan kanskje være tvilsomt. Kino og romaner kan være meget interessant, især for folk som ikke vil ha noget bryderi med å tenke. Men det åndsinnhold de gir er oftest lite verd.
Men som sagt ovenfor, - Florøfolket har været og er ennu den dag idag i sin store almindelighet et strevsomt, nøisomt, edruelig og ordentlig folk.


EM Hole i ”Florø gjennem 75 år”. Florø 1935